Hvorfor norsk vinterluft er gitarens verste fiende
Når gradestokken synker ute, blir gitaren utsatt for en krevende kombinasjon. Kald uteluft inneholder lite fuktighet, og når den varmes opp i stua, synker den relative luftfuktigheten kraftig. Varm luft kan holde på langt mer vanndamp enn kald luft, og samtidig har treverk en egen evne til å lagre og avgi fuktighet basert på omgivelsene, slik det beskrives i denne forklaringen på fuktkapasitet i porøse materialer. Når inneluften blir knusktørr, trekkes fuktigheten gradvis ut av treverket for å oppnå fuktlikevekt med rommet.
Treverket i en akustisk gitar er levende i den forstand at det hele tiden utveksler fuktighet med omgivelsene. Når luftfuktigheten faller under omtrent 45 prosent over tid, begynner treverket å tørke og krympe. Da kan lokket synke, båndendene bli skarpe, og sprekker oppstå i lokk, bunn eller sider. En enkel vinterstrategi gir heldigvis god beskyttelse: mål luftfuktigheten, plasser gitaren riktig, og bruk en stabil kassefukter når nivået blir for lavt.
Tegnene på at gitaren din lider av akutt tørke
Det første tegnet er ofte såkalt fret sprout, altså at båndendene begynner å stikke ut langs kanten av gripebrettet. Når gripebrettet krymper på grunn av tørr luft, blir metallbåndene relativt lange. De kan da kjennes skarpe mot hånden når fingrene beveger seg opp og ned langs halsen. Dette er vanligvis et tidlig varsel, men bør ikke avfeies, særlig hvis flere båndender blir merkbare samtidig.
Et annet tydelig symptom er at lokket ser flatere eller svakt nedsunket ut. På en akustisk gitar kan dette endre strengens høyde over gripebrettet, såkalt action. Resultatet kan bli lavere strengehøyde, skurring og en annerledes respons i instrumentet. Knitring i lakken, fine linjer i treverket, løse bånd, åpne limfuger og sprekker ved stolen eller langs årringene er mer alvorlige signaler. Lav luftfuktighet har i enkelte tilfeller ført til sprekker etter bare omtrent én uke, særlig når gitaren står nær varme eller trekk.
| Fase | Vanlige symptomer | Hva du bør gjøre |
|---|---|---|
| Tidlig tørke | Skarpe båndender, ustabil stemming eller litt endret klang | Mål luftfuktigheten og flytt gitaren bort fra varme og trekk |
| Moderat tørke | Nedsunket lokk, lavere action, skurring eller synlig krymping i gripebrettet | Legg gitaren i kasse med fukter og følg utviklingen daglig |
| Kritisk tørke | Sprekker, løs stol, åpne limfuger, tydelig deformasjon eller kraftig endret hals | Stans hard bruk, stabiliser fuktigheten gradvis og kontakt gitarverksted |
Solidwood-gitarer er mest utsatte, men også halvakustiske instrumenter og elektriske gitarer med trehals eller gripebrett kan påvirkes. En sprekk betyr ikke nødvendigvis at gitaren er ødelagt for alltid. Mange sprekker kan repareres fagmessig, men reparasjonen blir tryggere når årsaken, den tørre lufta, er fjernet først.
Mål før du handler med et enkelt hygrometer
Et hygrometer måler relativ luftfuktighet og er det viktigste verktøyet for å få kontroll. For de fleste akustiske gitarer er et stabilt nivå mellom 45 og 55 prosent et godt mål. Noen produsenter oppgir et litt bredere arbeidsområde, men det lønner seg å sikte mot midten fremfor å vente til målingen nærmer seg kritisk lavt nivå. Værmeldingen kan ikke brukes som fasit, fordi utendørs luftfuktighet ikke forteller hvor tørr lufta blir etter oppvarming inne.
Plasser ett digitalt hygrometer i rommet, omtrent i samme høyde som gitaren, og unngå plassering rett over en ovn eller ved et vindu. Har gitaren en fast plass i kasse, er et ekstra hygrometer inne i kassen enda mer nyttig. Da ser du forskjellen mellom rommets klima og mikroklimaet rundt instrumentet. Faglige retningslinjer for bevaring av musikkinstrumenter understreker også betydningen av et stabilt mikroklima, slik det beskrives av Canadian Conservation Institute.
- Les av hygrometeret morgen og kveld når kulda er på sitt sterkeste.
- Noter målingene i noen dager, slik at du ser trenden og ikke bare ett tilfeldig tall.
- Kontroller batteriet før vinteren og bytt det hvis displayet blir svakt eller målingene virker ustabile.
- Sammenlign rommålingen med målingen i gitarkassen.
- Reager tidlig når nivået faller under 40 prosent, særlig for gitarer av massivt tre.
Et rimelig digitalt hygrometer er som regel tilstrekkelig. Det trenger ikke være avansert, men bør være lesbart og plassert slik at det faktisk blir kontrollert. Nye gitarer fortjener ekstra oppmerksomhet de første årene, fordi treverket kan ha vært lagret eller bygget under et annet klima enn det norske.
Plassering i hjemmet som redder instrumentet
Hold gitaren langt unna panelovner, varmepumper, peiser, varmevifter og ventilasjonsutblåsninger. Direkte varmestrøm tørker ut treverket raskere enn rommets gjennomsnittlige luftfuktighet skulle tilsi. Sollys gjennom et vindu kan dessuten varme opp én side av instrumentet og føre til raske temperaturendringer. En gitar bør heller ikke stå i en trekkfull vinduskarm eller tett inntil en kald yttervegg, der temperaturforskjeller kan bli store.
Gulvvarme er en mer snikende trussel. En gitar på gulvstativ kan stå i en varm luftsonen hele dagen, selv om rommet ellers føles behagelig. Flytt stativet til et moderat temperert område, eller bruk vegghenger som er riktig montert og har polstring som tåler instrumentets finish. Det tryggeste valget under de tørreste vinterukene er likevel en lukket gitarkasse. Kassen begrenser raske endringer og gjør kassefukteren langt mer effektiv.
- Velg en innvendig plassering med jevn temperatur.
- La det være avstand til ovner, peiser, vinduer og ventilasjonsåpninger.
- Unngå å la gitaren ligge direkte på gulv med gulvvarme.
- Bruk kasse når luftfuktigheten er ustabil eller svært lav.
- Etter transport i kulde bør gitaren få temperere seg gradvis før kassen åpnes.
Temperatursjokk kan skade lakk og limfuger, selv om luftfuktigheten er god. Kommer gitaren inn fra minusgrader, bør den derfor ligge lukket i kassen til den nærmer seg romtemperatur. Åpnes kassen for tidlig, kan en brå overgang føre til kondens eller spenninger i finishen.
Slik velger og bruker du en effektiv kassefukter
Det finnes to hovedtyper kassefuktere. En tradisjonell lydhullsfukter har en svamp eller et annet vannholdende materiale som avgir fuktighet inne i gitaren. Den er rimelig og enkel, men krever hyppige kontroller. En toveis fuktpose er laget for å regulere fuktigheten mer kontrollert, slik at den både avgir og absorberer fuktighet innenfor et angitt område. Slike systemer er praktiske for verdifulle gitarer, langtidslagring og hjem med store svingninger.
En grunnleggende fukter kan være nok for en gitar som kontrolleres ofte. En mer stabil løsning består gjerne av et system med én pose nær hodet og én i kassen, eller en produsentanbefalt kombinasjon. Poenget er ikke å gjøre kassen fuktig, men å holde den på et moderat og stabilt nivå. For mye fuktighet kan føre til svelling, høyere action, limproblemer og i verste fall mugg.
- Kontroller målingen først. Mål luftfuktigheten i rommet og inne i kassen før fukteren tas i bruk. Det gjør det lettere å vurdere hvor raskt tiltaket virker.
- Fyll forsiktig. Fukt en svamp etter produsentens anvisning, og klem ut overskytende vann. Den skal være fuktig, ikke dryppende. Vannsøl inne i gitaren kan skade lakk, lim og treverk.
- Plasser fukteren riktig. En lydhullsfukter skal henge trygt uten å berøre lokket. Unngå at den ligger direkte mot treverket. Fuktposer skal plasseres i de angitte lommene eller holderne.
- Lukk kassen. En godt lukket kasse holder fuktigheten samlet og reduserer fordampningen. En dårlig tilpasset gigbag kan fungere, men gir vanligvis mindre stabil kontroll enn en solid kasse.
- Følg med på hygrometeret. Sjekk etter noen timer og deretter daglig i starten. Når nivået nærmer seg 45 til 55 prosent, kan kontrollene gjøres sjeldnere, men ikke stopp helt.
Bruk helst destillert vann dersom produsenten tillater vannpåfylling. Mineraler og urenheter i springvann kan samle seg i svampen og gi grobunn for lukt eller mugg. Fuktposer skal ikke fylles med vann med mindre bruksanvisningen uttrykkelig sier det. De bør skiftes etter angitt levetid, også når de fortsatt ser brukbare ut.
Ved svært tørr inneluft kan en romfukter være et supplement, men den må overvåkes slik at hele rommet ikke blir for fuktig. Det anbefales ikke å improvisere med våte håndklær eller åpne vannbeholdere inne i gitarkassen. Slike løsninger gir dårlig kontroll og øker risikoen for direkte fuktskade. En stabil kasse med hygrometer og riktig fukter er den enkleste robuste løsningen.
Gjør gitaren klar for en trygg og sprekkfri vintersesong
Tre regler gir stålkontroll gjennom vinteren: mål, beskytt og fukt. Mål med et hygrometer i stedet for å gjette. Beskytt gitaren med riktig plassering og en lukket kasse når klimaet blir krevende. Fukt gradvis med et egnet system, og unngå både knusktørr luft og plutselige fuktighetsøkninger.
En ukesrutine kan ta under to minutter. Se på hygrometeret, kjenn etter skarpe båndender, kontroller at fukteren ikke er tørr eller lekk, og se raskt over lokk, sider og stol. Spill gjerne jevnlig. Endringer i skurring, action, stemming eller klang blir ofte tydelige under fingrene før en sprekk er lett å se. Oppdages avvik tidlig, er det som regel langt enklere å stabilisere instrumentet enn å reparere en omfattende vinterskade.
